Høvik Idrettsforening (Høvik IF)
I 1896 ble Høvik Idrætsforening startet av ledelsen ved Høvik Verk. Hovedaktivitetene var fra starten roing, turn og skyting. I en periode var Turnforeningen det offisielle navnet. Et turnlokale ble bygget i 1904 som en gave fra verkseier Nils Berg. Dette lokalet står fortsatt. Turnlokalet var også et sosialt samlingssted og ble som et grendehus.
Foranledningen for byggingen av Turnlokalet var at verkseier Nils Berg var til stede på en turnoppvisning på idrettsbanen, og han ble svært imponert. Neste dag innkalte han fortuneren, Ragnvald Nilson, på sitt kontor, og spurte om turnerne hadde noe sted å være om vinteren. Nilson måtte svare nei på dette. Da sa Berg at hvis de kunne love å fortsette som de hadde begynt, skulle han bygge et eget turnlokale til dem. Nilson kunne garantere at de skulle fortsette som de hadde begynt, og snart var turnlokalet en realitet.
Hvert år var det to kapproinger med snekke eller skjekte. Om vinteren var det skøyteløp på isen, og sporadisk var det kapp-pigging med kjelke rundt Saraholmen.
En skytebane med overbygget standplass og klubbhus ble også anlagt (se nestnederste bilde). Etter hvert ble skyting den største idrettsgrenen, og navnet ble endret til Høvik Salongskytterlag i 1899. Etter andre verdenskrig (1940−1945) ble skytebanen oppgradert til mesterskapsbane hvor det ble arrangert NM og landskamper. Etter villautbygging i området, la kommunen ned forbud mot bruk av banen, og den ble revet i 1965. Skytterlaget gikk omkring 1960 sammen med Stabæk miniatyrskytterlag og dannet Østre Bærum miniatyrskytterlag.
I 1919 ble klubben rekonstruert som Høvik ballklubb. Den endret navn i 1927 til Høvik Idrettslag etter at friidrett var kommet med som aktivitet.
I en periode var skisporten en viktig aktivitet. Det var en hoppbakke i Viktor Plahtes vei og en annen bakke mellom Fjordveien 59 og Fjordveien 53. Verkesbakken var en 20-metersbakke med oppbygget ovarennet som ble bekostet av Verket i 1935.
På 1930-tallet lå mange av aktivitetene i klubben nede. I 1940 ble Høvik Idrettsforening stiftet på nytt, nå med tennis, bandy, orientering og håndball for damer. Høvik Verk Bedriftsidrettslag (stiftet 1937) ble med i Høvik Idrettsforening i 1945.
Ny fotballbane sto klar i 1946. Det meste av arbeidet med banen var dugnadsinnsats. Brun leire ble tatt ut med hakke og spade fra det gamle pottemakeriet på Løkeberg og fraktet til Høvik. Toppdekket var sagflis som ble hentet på Guribysaga i Lommedalen. Banen ble utvidet i 1951 slik at den ble stor nok til at det kunne spilles hovedseriekamper i bandy. Denne utvidelsen innebar at mesteparten av det som het flaggstanghaugen måtte skytes bort.
Bandy ble etter hvert populært. I 1946–1947 spilte A-laget i øverste divisjon. Gradvis kom også jentene med. Otto Moe drev bandylaget for jenter frem til norgesmesterskap i perioden
1996–1998.
Det første klubbhuset, en ombygget tyskerbrakke, ble innviet i 1949.
Ishockeybane rett nord for idrettsbanen kom i 1955, og Ishockey fikk en blomstringstid. "Gullpucken" gikk til den spilleren som hadde flest målgivende pasninger. Den som skjøt flest mål fikk sølv.
Fra 1996 skjedde en stor opprustning både av økonomi og anlegg ved hjelp av kommunalt tilskudd, tippemidler, klubbmidler, private bidrag og stor egeninnsats. Samlede investeringer i anlegget var omkring 20 millioner kroner. Det nye klubbhuset, Høvikhuset, ble åpnet i 2003.
Høvik Idrettsforening organiserte i 2019 vel 1.800 medlemmer fra områdene Høvik Verk, Høvik og Blommenholm i Østre Bærum. Foreningen er lokalisert på Høvik Verk med fotballbane med kunstgress og kunstisanlegg vinterstid, klubbhus og treningsstudio. Foreningen engasjerer rundt 900 aktive fotballspillere, 500 bandyspillere og en gruppe alpinister. Hovedmålsettingen er å legge forholdene til rette for at medlemmene skal ha det gøy med idretten, og ikke nødvendigvis konkurrere på topplan. Samtidig har bandyavdelingen de siste årene hatt elitelag både i
herre- og dameserien. Idrettsforeningens aktiviteter er i hovedsak basert på frivillig innsats fra foreldre og andre interesserte.
En av klubbens mest kjente medlemmer er Knut Stunner, som har norgesrekord i antall dømte fotball- og bandykamper, ca. 20 000. For sin innsats som fotballdommer fikk han i 1999
Nicken-prisen av Norges Fotballforbund. Året etter fikk han også en hedersbevisning av UEFA, det europeiske fotballforbundet.
Oldermannsligaen ble stiftet våren 1950. Dette er eldre mennesker som har gjort en innsats for å fremme Høvik idrettsforening. De møtes en gang i måneden. Overskudd fra kontingent, kuvertpris og utlodning fordeles til de yngre avdelingene.
Høvik Jogg og Høvikjoggen er ikke en del av Høvik idrettsforening, men de samarbeider når det er naturlig.
Klubbens hjemmeside er Høvik Idrettsforening
Kilder:
Borgen, Per Otto. (2006). Asker og Bærum leksikon
Figved, Inger Lorange (red.). (2015). Høvik Verk vel 1915−2015. Vellet
Ramsøy, Robert og Tisthammer, Kaare. (2004). Høvik Verk − det gode sted å vokse opp
